Lev trist og lenge, eller dø tidlig med stil!

Jeg husker tidligere i uka, at jeg leste ett eller annet i Dagbladet som kunne oppsummeres med det. Jeg gidder ikke rippe opp i det. Tror nok helst jeg vil dø tidlig med stil.

Jeg ser for øyeblikket på Norge Rundt. Det er et innslag om gardiner. Jeg er tilfreds med at det er et emne jeg ikke interesserer meg nevneverdig for.

Så drikker jeg Rom og Cola. Men jeg tror det blir med den ene. Så kanskje jeg tar meg en øl eller to før jeg tar kvelden. Jeg fikk litt sånn dårlig-hjemmebrent-følelese av det, så jeg sliter litt med å få drukket opp den flaska. Tar gjerne i mot tips til andre bruksområder for rom , altså annet blandevann enn Cola. Napoleonskaker og romkrem teller liksom ikke her…

I kveld er det nytt program i gullrekka! Entusiasmen er til å ta og føle på her i huset, hvor det bare er en person. Og det er meg.

Jeg tror jeg fikk lyst på en tønne. Jeg vet ikke hva jeg skal bruke den til, men de er nå i alle tilfelle dekorative.

Men nå skal vi endelig få se på hva Poppstokk er! Så da får jeg glede eller gremmes den neste timen Ha en fin helg!

 

Alexander Rybak er slått ut

Det var da enda bra! Da slipper vi å høre mer om det….

http://www.vg.no/rampelys/artikkel.php?artid=10099240

 

Borte ble du

Jeg var ute i går. Jeg og en kompis satt og drakk litt pils, og fant ut at vi skulle dra på byen. Det var nå slik det bruker å være, man sitter der og prater litt. Møter noen kjenninger og drikker litt mer. Man håpet jo selvsagt på å få møte en dame, men man anså det som svært usannsynlig.

Men plutselig så var du der: Du satt rett ved siden av meg, og så litt molefonken ut. Du hadde kranglet med venninna di om noe “helt teit”. Jeg forbarmet meg over deg og spanderte drinker. Vi satt der ved baren en stund og pratet. Du drakk Irish coffe og jeg drakk øl. Så bestilte vi en slags shot, som smakte mest som noe syrlig juice. Men bartenderen sverget på at den var 40 % sterk!

Så hadde det seg slik at du var røyker. Da dro vi ut i røykeavdelingen, med hver våre glass. Vi satte oss rundt et bord. Ved samme bord satt en fyr av ubestemmelig karakter og nasjonalitet. Han var i grunn ikke særlig til bry, flytta seg til side for at du kunne få sitte. Dog etter å ha sølt ett glass utover hele bordet.

Vi pratet mer. Det kom frem at jeg var født i Løvens tegn, og du i Jomfruen. Noe som var et pussig sammentreff, siden alle dine ekser hadde vært født i Løvens tegn også. Jeg sa jeg ikke trodde noe særlig på det der med stjernetegn, noe du heller ikke gjorde. Men du syntes nå det var litt moro likevel

Så kom det til det faktum at vi ble fri for drikke, og jeg måtte på do. Så avtalte jeg at jeg skulle først gå og kjøpe drinker, og så gå på do etterpå. Jeg kunne tross alt holde meg såpass.

Men ved baren ble jeg forheftet, satt en fyr som ikke kunne bestemme seg eller noe sånt foran i køen. Jeg fikk dog bestilt og levert varene, og gikk for å gi deg det du ba om.

Men der satt ingen ved bordet. Kanskje hadde du fått kontakt med venninen din igjen? Kanskje ble dere venner og forlikte igjen?

Uansett: Borte var du. Hvor ble du av? Kommer jeg noen gang til å se deg igjen?

Min politisk engasjerte ungdom

Jeg var veldig politisk engasjert som ung. Det vil si veldig politisk engasjert i deler av min ungdom. Nærmere bestemt fra jeg var 15 til jeg var 17. Både før og etter har jeg vært fullstendig politisk ambvivalent.

Det var 1989 og stortingsvalg. Det gikk samtidig en bølge av revolusjoner i Øst-Europa. Kommunismen stod for fall, og markedsliberalismen var “in”. Jeg syntes også selv det var fint og flott med markedsliberalisme, dog uten særlig erfaring og forståelse av de faktiske forhold i samfunnet.

Årsaken til min begeistring for markedsliberalismen, var min motstand mot progressiv skatt. Jeg ville ganske enkelt at staten skulle bruke minst mulig penger. Det var ikke måte på hvor mye dumt staten brukte av penger! Og der satt jeg på en subsidiert sauegård i Mo i Rana og var helt enig med Carl I Hagen og FrP.

Mine foreldre syntes jo selvsagt dette var noe rart, men de er veldig greie folk. Selv om det kom noen stikkere om at; “Jaha, så du trenger litt subsidier du nå da?”, når jeg spurte om penger til sånt som tenåringer maser om penger til.

Men altså, til å begynne med var det bare at man inntok et bestemt standpunkt i diskusjoner og eventuelle skolestiler. Deretter meldte man seg inn i FpU, som lagde lokallag i Mo i Rana på den tiden. Her var det at jeg fikk utdelt en pose med diverse politisk materiell, prinsipprogramer og diverse. Det var også diverse kurshefter i debatteknikk, faktisk så detaljert at det stod råd og vink til hvordan man skulle “ta” politiske motstandere fra andre partier. F.eks. stod det noe om Venstre at de skulle “Sikre kvinner i distriktene infrastruktur”, hvorpå heftet mente man kunne stille dem til “veggs” med å si at de skulle “stoppe innviklingen og starte utviklingen”.

Jeg var veldig overbevist, frem til etter jeg var fylt 17 år. Da var det valg nok en gang, denne gangen kommune- og fylkestingsvalg.

I mellomtiden begynte de mest grumsete kreftene i FrP å vise seg frem. Du hadde den liberalistiske fløyen som ville legge ned alt og alle på den ene siden. På den andre siden hadde man de brune og nasjonalistiske kreftene som styrer i dag. Jeg ble lei av å forsvare alle de tåpelige utspillene som kom fra partiet. Jeg ble lei av å forsvare det å legge ned norsk landbruk, noe som jeg både da og nå mener er en særdeles dårlig ide……

Til syvende og sist så ble jeg rett og slett mer moden, og forstod mer. At det kanskje var greit med progressiv skatt, og at staten brukte litt penger på forskjellige ting. Men likevel ikke mer moden enn at følgende skjedde:

Jeg satte meg ned med den FrP-posten, og en sprittusj. Så skrev jeg ulike obskøne utsagn om Eli og Carl I Hagen og partiet på posen. Til slutt var den helt nedtagget, og jeg følte meg veldig fornøyd med meg selv. Til slutt lagde jeg om en FrP-button til en “Fuck You”-button, og gikk demonstrativt ut og brant posen med partimateriell.

Etter dette har jeg vært politisk ambvivalent. Jeg skyr det å se på, eller delta i politiske debatter. Jeg synes ofte det blir tåpelig og symbolsk. Spesielt synes jeg FrP kommer med mange barnslige og tåpelige utsagn, særlig om innvandrere og islam. De bidrar sjelden eller aldri med særlig konstruktive innspill.

Og så virker det i liten grad som om de har særlig mye annet enn innvandringspolitikk….

Jeg har lyst til å gjøre noe slemt

Jeg sitter her og har lyst til å gjøre noe skikkelig slemt. Skrive noen slemme og onde ord. Ord som vil få folk til å bli støtt, sinte og lei seg. Ord som uttrykker sinne og desperasjon. Som virkelig sårer.

Skrive ord som at man “hater alle sammen”, og at man “aldri kommer tilbake igjen”. Verbalt kaste glass i veggen, slik at hele rommet blir dekket av glasskår, og hva som måtte være igjen av væske i det.

Banke hardt i bordet og brøle, banke hardt i tastaturet og slå i skjermen. Kaste fjernkontrollen inn i TV-en, så det knitrer og spraker. Rent verbalt altså.

Men, så tar jeg bare og drikker en slurk whisky. Så feiger jeg ut. Thats it.

Takk for i aften. Ses en annen dag.

Rart konsept: Spice Girls

Noen som husker Spice Girls? Det var rare greier. Søte jenter i min aldersgruppe (født i tidsrommet mellom 1972 og 1976), spesieldesignet og satt sammen til å gnåle noen sanger.

De aller fleste var langt fra verdt å høre på, og handlet som oftest om å “krydre tilværelsen”.

Det var en av damene som faktisk KUNNE synge, og hun het Mel C. Hun hadde ett par hits som faktisk var hørverdige, som f.eks. “I turn to you” og eh, ja den….

Så var det ei som gifta seg med en fotballfyr, og ellers så hadde de vel reunion for et par år siden.

Sånn kan det gå.

En riktig God Jul!

Da ble det endelig jul. Tross alt. Det har vært en alt for hektisk høst for undertegnede. Med-tanke-på-at-jeg-er-konstruert-for-å-sitte-på-sofaen-med-laptopen-i-fanget-og-TV-en-på-i-bakgrunnen-hektisk altså.
Det verste har nok vært jobben. Det har rett og slett ikke vært mulig å fått fri . Hektisk og jobbing dag og natt.
Noe som blir en konsekvens av dette, er at det ikke blir gjort et fnugg av husarbeid. Annet enn nødvendige ting, som oppvask og klær, samt tørking av overflater hvor det skal lages mat.
Men så begynte jeg å tvinge meg selv til å gjøre ting: Jeg tvang meg selv til å handle julegaver. Det var alldeles grusomt . Og så var det med en viss angst jeg startet å pakke dem inn: Har jeg bommet totalt nå? Kommer de til å sitte på julekvelden og si: “Nei nå har Onkel virkelig bomma!”. Uansett: De ble også pakket inn, og distribuert.
Med andre ord: Alt som har med julegaver å gjøre, var i boks for lenge siden. Men ikke huset.
Så kom tvangen over meg igjen. Jeg startet på mandag, med kaste søppel og papir m.m. En og annen vaskemaskin ble også satt på, samt oppvask.
Men så gikk det galt:
1. På tirsdag ble jeg ilagt overtidsarbeid.
2. Onsdagen, hvor jeg egentlig hadde søkt fri, skulle jeg arbeide. Men så ble jeg syk . Så syk at jeg hadde min fordøyelse utførte toveis kommunikasjon. Altså bøtte oppe og dass nede…..
3. I dag, som jeg OGSÅ hadde søkt fri, måtte jeg arbeide. Men bare littegrann. Dette fordi min arbeidskollega (som også er min sjef) var dødssliten og måtte sove. Han har arbeidet som en gal i det siste, og har vel i grunnen snart nådd det man kaller “veggen”.
Jaja. Etter å ha tatt ned ambisjonene noe, har jeg likevel fått jul i huset. Bl.a. skulle jeg på Europris og kjøpe meg plastjuletre, men fant i stedet ett av metall! Men det ble ganske fint, se her:

En riktig God Jul til alle sammen!

Dette er faen ikke voldtekt

En australier kommer til byen og holder foredrag. Ett par kvinner lar seg forføre av vedkommende, og har sex med ham.

Ut fra beskkrivelsen her, var dette både dårlig gjennomtenkt og dårlig gjennomført sex. Men voldtekt var det definitivt ikke.

Hva faen er det som feiler de jævla svenskene egentlig? Virker som om de lever på 70-tallet, med sitt stalinistiske kvinnesyn. Kvinner er tydeligvis skrekkelig skjøre vesener som ikke kan ta ansvar for sine egne handlinger.

Videre så jeg et noe forvirret innlegg av denne dama her. Dette har da definitivt ikke noe med saken å gjøre?

Men nå tror jeg nå slettes ikke voldtekten har noe med saken å gjøre i det hele tatt…

Den danske ministeren og journalisten

Jeg kjenner ikke til Bertel Haarder fra før. Jeg har ikke noe grunnlag for å kritisere vedkommende, eller skryte ham opp i skyene. Jeg har dog fått med meg at han har kjeftet en DR-journalist huden full. Det som er typisk for media, er at de fleste legger ut bare en liten del av intervjuet, der han allerede er blitt drittsur, ja faktisk så drittsur at det nesten er komisk.

Imidlertid er hele intervjuet hele 14 minutter langt, og ligger ute på YouTube. Her følger det i sin helhet:

Inntrykket jeg sitter igjen med her, er en journalist som faktisk spør det samme spørsmålet OM OG OM IGJEN, og får nøyaktig samme svar. Altså:

1. Det ble foretatt for mange fedme- og ryggoperasjoner på danske borgere mellom 18 og 25 år, og derfor ble aldersgrensen økt til 25.

2. De fleste mellom 18 og 25 som har problemer med ryggen og overvekt, bør først og fremst legge om livsstilen.

3. Dersom det ikke er alternativer til dette, skal man selvsagt foreta en operasjon. Han sier noe sånt som innen en måned osv.

Dette blir gjentatt og gjentatt opptil flere ganger. Til slutt eksploderer ministeren. Jeg må innrømme at det blir litt komisk til slutt. Men jeg lo med en viss bismak, for denne journalisten kan jeg styre min begeistring for. Dersom jeg hadde blitt intervjuet slik, hadde jeg antagelig reagert akkurat likedan !

Døm selv.

Artikkel på dagbladet:

http://www.dagbladet.no/2010/12/20/nyheter/utenriks/politikk/14789806/

Satan baby

Det er nå skrekkelig lenge siden jeg skrev noe her inne. Det faktum at jeg har jobbet 100 timer overtid i løpet av november og desember, har vel sitt og si. Mye aktiviteter på korfronten likeså. Jeg har også blitt en ivrig spiller av playstationspill, og det har ikke hjulpet på.

Man tenker dog på mye og mangt man kunne ha blogget om. Imidlertid kommer jeg ikke på noe nå. Bortsett fra tittelen på innlegget, selvsagt. Syntes bare at den måtte brukes til noe

Men la oss begynne med det jeg kommer på:

Jula generelt

Inntrykket mitt er at jula blir verre og verre for hvert år som går. Det blir dyrere mat, folk blir bare mer og mer stresset, og det er kaldt. Og strømmen er fryktelig dyr, selvsagt er det risiko for at det blir for lite strøm i år også. Det er fullt på tog og fly og posten jobber seg i hjel.

Julegaver

Jeg kjøper ikke til andre enn familien. Men  så er vi en veldig stor familie. Som nevnt har jeg jobbet mye overtid, og vært opptatt med andre ting også (kor). Dette har gjort at tiden ikke har strukket nevneverdig til. Når jeg så har fritid, vil jeg helst sitte på ræva og spille på min Playstation 3. Men man må jo handle julegaver! Derfor har jeg gjennomført en god del tvangshandlinger. Altså handling under tvang.

Så er det jo slik, at når man er seint ute, så har ikke ekspeditøren tid å pakke inn gavene. Dvs. at de gjør det om du vil det, men jeg ønsker ikke å lage unødig kø. Derfor pakker jeg inn gavene selv. Dette blir jo selvsagt også utsatt i det lengste.

Så i går tvang jeg meg selv til å pakke inn gavene. Det var helt grusomt. Jeg hater å gjøre det. Jeg er ikke laget for å pakke inn pakker.

Så vil kanskje mange si: Ja, men dette er da ikke sent vel? Jeg er jo ikke ferdig enda! Så svarer jeg: Jeg skulle på familiesammenkomst i dag. Jeg ville bare få satt alle gavene der, og så fikk plukke med seg det jeg hadde. De gavene de har til meg, levnet jeg igjen der ute hvor jeg var, siden jeg skal dit på julaften.

I morgen skal koret ha julekonsert, og jeg sitter her og slapper av med en øl. Hører på noe musikk av Captain Beefhart and His Magic Band, som jeg aldri har hørt om før jeg leste at fyren var død . Bra musikk for oss som liker rock og øl. Det ser helt jævlig ut i min stue. Det blir nok en tvangsrengjøring her snart…..